- Dette tjener Martin Ødegaard i Real Madrid
MARTIN ODEGAARD - Insane Skills, Passes, Goals & Assists - 2017/2018 (HD)
➡ ♥♥♥ Link: Martin ødegaard kjæreste
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Tami1983
Gibraltar apene er de eneste apene uten hale og de liker å stjele ting. Fordi det var snart jul fikk vi spise god grøt og vi fikk saft. Jeg håper at jeg er så sprek når jeg er 85 år!
S -klassen har samlet over 10 liter med bottlerings i år. Styrke og utholdenhet er et individuelt spilleransvar, med support fra trenere eller fysioterapeuter hvis det er skader eller slitasje, sier Hoff. Han var også bak de personene med rare navn som du helt sikkert husker fra Flåklypa Tidende , men de mest kjente er Reodor Felgen, Solan og Ludvig. Helt til I går hadde Martin Ødegaard pressekonferanse på Gamle Gress.
- Dette tjener Martin Ødegaard i Real Madrid - Etter operasjonen i dag fikk han beskjeden som lyder som musikk i hans ører, og som gir meg en lettere følelse av panikk i brystet...
Denne gangen hadde jeg bestemt meg for at det ikke skulle skje, og derfor var det første som skulle gjøres når vi kom hjem å pakke ut av koffertene og hive det inn i vaskemaskinen. Her i huset eller leiligheten så er jeg sjefen. Noen ganger har jeg bestemt det selv, mens andre ganger er det rimelig ufrivillig. Sånn som når jeg får spørsmål om hvor hans ting er, akkurat som at det er mitt ansvar hvor tingene hans ligger... Men siden jeg er delvis ufrivillig sjef, så er det mitt ansvar. Og faktisk er det sånn at når jeg ikke vet hvor tingene hans er, er det nesten så jeg får et erstatningsansvar - Såpass ille er det. Jeg er også klesvasksjefen her i huset og når man kommer hjem fra ferie er det alltid mye som skal vaskes. Hvis du lurer på hvorfor jeg er klesvasksjef er det mest fordi jeg er livredd for at mine ting skal bli ødelagt og fordi at det bare har blitt sånn. Det betyr at jeg både vasker mine klær og hans klær og det hender innimellom at jeg blir nødt til å kjefte på han for at han har lagt røde boksere i den hvite skittentøyskurven. Jeg er også veldig glad i å rengjøre med klor, noe jeg også gjorde før vi dro på ferie. Mamma har gang på gang fortalt meg at jeg er for uforsiktig til å gjøre det, men det er jo tross alt min leilighet og mine klær som blir prydet av klorflekker... Så når jeg nå nettopp tok ut klesvasken og skulle henge opp klærne så jeg at 70 % av klærne hadde blitt redesignet inne i maskinen... Jeg kan love deg at det ble så mye baluba her at jeg nesten ikke tør å skrive det en gang. Klærne ble rett og slett ødelagt og jeg fikk ganske tydelig beskjed om at jeg fikk sparken både som klesvasksjef og nærmest som kjæreste. Problemet er bare det at han ikke får lov til å røre mine klær og at jeg ikke får lov til å røre hans klær - Så det kan jo bli dyrt i lengden og ganske illeluktende... Spesielt siden jeg ble sur tilbake og sier at jeg ikke er interessert i å vise hvordan han bruker maskinen Som må sies å være litt for avansert. Så, hvis du ser meg og jeg lukter enten vondt eller ser ut som en dalmatiner så må jeg bare beklage. Men jeg har fått sparken. Og, velkommen tilbake fra ferie til meg. C og jeg er på vei til flyplassen, for i dag skal vi hjem. Vit at jeg føler meg både takknemlig og glad. Sånn glad at det tidvis kribler i magen. Vi vurderte faktisk å bli her til tirsdag men vi fant ut at det hadde blitt mest stress. Det har vært noen fantastiske dager her nede, og det er jo egentlig et godt tegn at vi aller helst ville blitt litt til. Hvorfor har du gjort det? Jeg kan si deg det at det ligger ganske så mye fett i den stumpen min, men det er helt naturlig skal jeg si deg. Er det lov å si at jeg er fornøyd med rumpa mi eller er det tabu? Hvilke dager skal du på Stavernfestivalen? Det er hvert fall planen foreløpig! Har du noen tips til festivalantrekk? Eller jo, men jeg føler meg ganske så lost sjæl. Jeg lover at jeg skal dele det jeg skal ha på meg når jeg finner ut av det. Jeg klarer ikke helt å forstå greia, men jeg regner med at hun står for det og at hun liker det hun gjør - Og da har vel kanskje ikke jeg noe jeg skulle sagt. Eller jo, kanskje på tull. Det ser ut som du trener ganske mye om dagen, er det noen spesiell grunn? Fordi det er sommer og fordi jeg alltid får en indre drive da. I går gledet jeg meg skikkelig til å løpe og det er jaggu synd det ikke er sånn året rundt si! Grunnen er at jeg syntes det er digg og når motivasjonen er på topp tenker jeg at jeg må utnytte det så godt som mulig og så lenge det varer. Jeg har et ovalt merke i fjeset. Det syntes ekstra godt nå som jeg er brun, men det har blitt en del av meg og sånn er det bare. Jeg skal dele mer om dette senere. Har du noe kontakt med Anne-Brith eller har dere mistet helt kontakten? Vi har overhode ikke mistet kontakten og jeg kan alltid ringe henne og motsatt om det skulle være noe. Vi er jo ikke i samme team lenger, og det gjør at vi ikke snakker like mye. Om jeg grein etter dette? Føler du noen gang at du driter deg litt ut når du poster fine bilder på Instagram, siden du er så opptatt av å være ekte og ærlig? Halloisen, jeg er da fin av og til jeg også. Og jeg har hvert fall lyst til å være det, haha! Og det er ordentlig stas og gøy. Jeg vet ikke når det blir offentlig, men jeg deler seff når jeg kan. Eier dere leiligheten dere bor i? Nei, det gjør vi ikke! Ja, det var et svakt øyeblikk. Jeg hadde ønsket meg den i over ett år også fant jeg den på Tise til nesten halv pris. Hun som hadde kjøpt den hadde bomma på størrelsen, så da slo jeg til. Jeg er veldig glad i den, men om jeg ble lykkeligere av den? Ja, kanskje de første dagene men nå er det ganske det samme altså. Hvem pleier å ta bilder av deg til bloggen og sånt? De som jeg er så heldig å være med, haha! Hvorfor har du endret navnet ditt? Jeg vet ikke helt hva du viser til, men jeg endret navnet mitt når jeg var 16 år. Utover det har jeg ikke gjort noe sprell. Ikke det at det var noe sprell den gangen heller egentlig, haha. Hvem tjener mest av deg og C? Det er meg akkurat nå. Nå skal jeg få han som humper på krykker trygt hjem til Norge Wish me luck. Jeg tror forresten at jeg har klart å invitere oss på middag til Andreas og Camilla i kveld med en gang vi kommer hjem... Eller skal jeg si matche? Jeg gikk derfor for hvitt og rødt nei, ikke for å feire at England gikk videre til semifinalen og hvis du lurer på hvorfor kan du jo bare se på bildet under... Jeg leste nemlig i et ukeblad en gang at hvis man først skal matche burde man matche alt, og jeg tok de på ordet: Rumpa mi er rød som en tomat og jeg gruer meg til å sette meg ned og spise middag for det kommer til å svi. Jeg har fått så mange kule, inspirerende og bra kommentarer at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg kan nesten bli litt små høy på meg sjæl. Jeg var det i kanskje ti minutter i går før jeg fant ut at jeg hadde gått med dopapir under skoa i de ti minuttene. Da følte jeg meg ikke så kul lenger. Jeg gliser hvert fall fra øre til øre og det varmer hjertet mitt at jeg har så mange kule, flotte og tøffe folk med i gjengen min ja, dere er gjengen min. Jeg ville egentlig bare stikke innom og si takk, og fortelle at jeg er så takknemlig for alle meldinger, fine ord og for alle kule folk som er en del av mitt lille univers. Jeg holder meg stort sett for god til å svare på kommentarer som det, men det hender at jeg ikke klarer å la være. Som nå, når kommentaren er så usaklig og teit. For det at vi skriver sånne kommentarer til hverandre er et problem, men det at det å være stygg og tjukk er det som blir ansett som noe av det verste vi kan være er også et problem. Jeg har min kropp og du har din kropp, og jeg er faktisk ganske så fornøyd med den kroppen jeg har. Jeg har ting jeg ikke liker med den og jeg har ting jeg liker med den, og at du velger å ikke like verken den eller meg er helt i orden. Alle kan ikke digge meg, akkurat som jeg ikke kan digge alle andre heller. Men kjære du som skriver sånt som dette: Jeg lurer sånn på hvem du er. Jeg lurer på om du får det bedre med deg selv. Jeg lurer på om du føler deg noe finere og om du føler at det var verdt det. Jeg tror nemlig ikke at du gjør det. Jeg skal være så ærlig å si at jeg hvert fall ikke får det noe bedre med meg selv når jeg leser sånne kommentarer, samtidig så er jeg så lei av at terskelen for skrive sånne kommentarer er så lav. Hva er det vi egentlig driver med? Kan vi ikke plis slutte? Slutte å være slemme og heller bry oss om viktigere ting? For min kropp betyr ikke noe for noen andre enn meg. Og om jeg er stygg? Så, kjære du som skriver sånt som dette... Jeg kan dessverre ikke dy meg: Jeg er sterk, jeg er tøff og jeg føler meg faktisk ganske så fin. Du aner ikke hvordan jeg eller andre du sier og skriver sånt til har det, hvordan det blir tatt i mot eller hvordan det er med på å påvirke personen som leser det, så gjør alle en tjeneste og hold det for deg selv. Jeg vil mye heller være tjukk enn å være slem. Utover det så håper jeg at du får en flott sommer, at du aksepterer deg selv og at du tilbringer timesvis på en strand og ser kropper og mennesker i alle former og fasonger - Det høres ut som du har godt av det. I dag våknet jeg opp med lettere panikk for at vi snart skal reise hjem igjen. Jeg er den typen da. Jeg er hun som begynner å stresse og skulle organisere alt inne i hodet lenge før det i det hele tatt er nødvendig. Egentlig orker jeg det ikke, for det ødelegger jo faktisk ganske mye. Jeg har derfor bestemt meg for å forsøke og ikke tenke på det, for det er jo faktisk ikke noe poeng å gjøre det! Så, 1 - 2 - 3: Pust med magen! Som dere kanskje ser så koser jeg meg om dagen. Morgenene har gått til litt trim og jobb, og utover det så har jeg stort sett ligget på en solseng, tuslet rundt og spist god mat. For meg så er det faktisk det som er ferie, og om det er digg? I går besøkte vi faktisk til det fineste hotellet her på Alcudia og det var altså SÅ flott. Planen min er å dra dit i dag også, for det var helt perfekt. Digge solsenger, god stemning, digg basseng og ja - Midt i blinken for frøken Halvorsen. Og, det var ganske Instagram-vennlig... Det er rart med det. Forresten: Nå skal jeg hive i meg litt mat også snakkes vi! I går gjorde jeg akkurat det jeg ikke burde. Tipsene og triksene til alt jeg kunne gjøre var mange og og jeg smilte tilfreds over lovnaden om at jeg ville få sprettrumpe innen kort tid. I det jeg leste ordene og triksene som for så vidt ikke var noe nytt glemte jeg bare at jeg har forsøkt det x-antall ganger før. Det er nemlig ikke første gang jeg kom over en artikkel som lovte meg sprettrumpe: For eksempel. Etter å ha bestemt meg for at sprettrumpe var neste mål ble jeg sittende og se på menneskene rundt meg på stranda og det slo meg at det ikke var så mange sprettrumper i sikte. Noen hadde små rumper, andre store, noen brede, noen lange. Men, den snertne rumpa på illustrasjonen var det dårlig med. Det er rart med det, er det ikke? Nei, det er jo ikke det. For stort sett så er jo folk bare helt normale, og normale folk har normale rumper - Ikke rumper som spretter eller som passer på forsiden av ett magasin. Folk har nemlig stort sett normale jobber. De færreste av oss er nemlig innsmurt i olje, med en festlig liten trå tredd opp i rumpa. Og hallo, hvor mange av oss har egentlig en 100 % dunfri stump? Eller en bakpart uten så mye som en skramme i form av at man enten har født et barn, vokst litt fort eller bare levd et liv? Jeg gjør som regel det hver eneste morgen og mine sosiale kanaler har vist frem festivaler, solbrune legger og lykkelige vennegjenger i flere uker nå. Jeg skal være så ærlig å innrømme at det påvirker meg. Det kan tidvis gjøre at jeg føler meg skikkelig ensom, rett og slett fordi det virker som at jeg er den eneste som ikke konstant er omgitt av en stor vennegjeng, at jeg er den eneste som ikke gjør kule ting hver eneste dag og som er konstant lykkelig. Det gjør at jeg føler meg annerledes, utenfor og rar. Jeg hadde ikke en gang hørt om det, og det tok ikke lang tid før jeg skjønte at jeg ikke var invitert. Vanligvis ville jeg gått rett i kjelleren, men jeg orket rett og slett ikke. Jeg har ikke tall på hvor mange somre jeg har gått rundt med en klump i magen fordi jeg har følt at alle andre har hatt det så mye bedre og kulere enn meg. Fordi det har sett ut sånn på Instagram. Men grunnen er jo rett og slett at nesten ingen av oss poster bilder av alt det andre. Som krangling om hvor mye penger man skal bruke på ferie, hvem som skal følge opp barna på fotballskolen og fylleangsten fra den sjukt fete sommerfesten som var. Jeg håper hvert fall at det er det. Jeg håper også at ingen strekker seg etter min sommer, sånn som jeg kan finne på å gjøre med mange andre. Jeg har nemlig min sommer, også har du din. Sommeren blir jo som alt annet det vi gjør den til selv, ensom eller ei. Jeg har valgt å prøve og lage en bra sommer i år med de rammene jeg har, de menneskene jeg er heldig å få tilbringe tid med og ikke minst - Med meg selv. Uten å bruke så mye tid og energi på alle tingene jeg ikke er invitert med på, på hva alle andre gjør eller andre sin lykke. Jeg har aldri vært på jentetur med 20 bestevenner, og det går faktisk helt fint. La oss si det sånn: Jeg soler meg i pausene. Fantaen på bildet ble helt utover hele maten min rett etter at bildet ble tatt. Jeg spiste derfor kylling med Fanta. Derfor må ting aller helst være enkelt og lettvindt. Jeg må derfor bare dele verdens enkleste, men også beste milkshakeoppskrift med dere! Lillebroren til C er nemlig ekspert på å lage milkshake, så her kommer... Tja, hva skal jeg kalle det? Skal du lage med andre smaker burde du fortsatt bruke vaniljeis. Skal du for eksempel ha sjokolademilkshake kan du bruke 1-2 kuler med sjokoladeis i tillegg! Og mhmmm, det er rimelig digg. Man kan selvfølgelig bruke vanlig melk også, men får du ta i vaniljemelk anbefales det. Tilsett smaken du vil ha med saus i stedet for noe annet! Vi skulle ha jordbærmilkshake og vi brukte derfor en saus du kan også bruke syltetøy til å få smak. Blir det egentlig noe enklere? Forrige uke leste jeg et fra bloggkollega Sofie der hun skrev om grusomme feil gutter gjør i senga. Listen var bra og inneholdt absolutt mye jeg er enig i, som for eksempel unødvendig skryt om hvor god du er eller hvor mange du har på lista Jeg tenker at det er greit å ikke være en sånn en. Jeg kom til å tenke på hvor sjeldent vi snakker om bra ting gutter og menn gjør. Ikke bare i senga, men sånn generelt. For mannfolka, guttaboys eller hva vi nå skal kalle de bidrar faktisk med mye bra også! For selv om de gjør, sier og finner på mye dumt, er de faktisk ganske ålreite å ha og igjen - De bidrar med mye bra. Jeg tenker jo også at vi damer nødvendigvis ikke er så mye bedre... Jeg tenkte jeg derfor skulle lage en liste over bra ting gutter og menn gjør i senga, som kanskje egentlig ikke handler om det du tror... Bra ting gutter menn gjør i senga: - Lar deg velge side når dere skal sove. Det er alltid positivt med en fyr som lar deg få velge side først. Puser du meg på ryggen i senga, sofaen eller bare generelt er jeg solgt. Jeg vil jo bestemme, ikke sant?! Snorking kan skje den beste, men det er meget greit om det ikke forekommer. Har du funnet deg en mann som skifter sengetøy uten å rynke på nesa er det gull. Jeg kan meddele at jeg ikke har det... Selv er jeg egentlig ikke en som er så særlig glad i å søle smuler og diverse i senga, men det er absolutt noe bra - Det må jeg si. Hvis du har samme syn på frokost på senga som meg, så slår det vel kanskje ikke feil hvis han kommer med kaffe på senga heller. Jeg er en som må ha litt plass for å sove, og derfor er det veldig bra om fyren ved siden av aksepterer det og ikke gidder å krangle på det. Her i huset har vi hatt en del krangling på akkurat det der ja... Eller et ja for et ja. Eller når de sier ifra om ting de selv syntes er bra eller dårlig! Som for eksempel snakking i søvne eller telefonen i senga. Ikke glem nattakysset, det er alfa omega for det meste... Da var man liksom tynn nok. Når jeg tenker meg om hadde jeg det kanskje når jeg var 5 år, men det ga seg plutselig. Det er rart med det! Jeg skal være ærlig å si at jeg har brukt ganske så lang tid på å irritere meg over det, men jeg har jo egentlig funnet ut at det er sånn det er, og at det er relativt normalt å ha gnisselår - Som meg. Det finnes både fordeler og ulemper med å ha gnisselår. En av fordelene er jo at om du mister noe i fanget så fanger gnisselårene det, sånn som på bildet: En annen fordel er at det ikke blir så gjennomtrekk, og det er jo behagelig. Vi har jo også en god del ulemper. En av ulempene er faktisk ganske så smertefull, brutal og ikke minst - Irriterende... Hvis du har gnisselår selv, så vet du hva jeg snakker om. For den årstiden som er nå er nemlig brutal for oss med gnisselår. Vi går nemlig rundt i kjoler, skjørt og shortser. For ikke å snakke om bikinier! Og lårene gnisser, gnisser og gnisser, og det er så vondt. Jeg har faktisk så plaget at jeg så vidt kan gå i søpla i bikini ja, jeg gjør det uten at det går ille utover innsiden av lårene. Derfor har jeg etter mange år med gnisselår og gnagsår blitt så rutinert at jeg alltid i kler meg som på bildet under: En sykkelshorts, hotpants eller avklipt tights redder nemlig problemet. Og, det er faktisk ganske praktisk også. Så konklusjonen er: Det går fint å ha gnisselår, og det finnes løsninger på det meste. Jeg elsker spenningen, trøkket og engasjementet. Jeg kan kjenne det boble over av spenning når viktige kamper skal avgjøres på straffekonk, eller når det scores et ordentlig deilig mål. Men, jeg kan også kjenne at jeg blir skikkelig trist når noen av verdens største fotballspillere gang, på gang ser ut som at de forsøker å filme seg inn på teaterhøyskolen. For de filmer, de filmer og de filmer. I dag morges var jeg ute og løp på Mallorca. Midt under løpeturen dukket det opp en fotballbane, og jeg stoppet opp for å se. Banen var nemlig full av barn som spilte fotball, og de aller fleste var i kledd fotballdrakter med store navn på ryggen. De lo, lekte, diskuterte og spilte, og igjen kjente jeg at fotballhjertet mitt ble varmt. De kastet seg ned på bakken, rullet rundt på kunstgresset og de ropte og hoiet. Akkurat som forbildene de bærer kopidraktene til gjør på skjermen. Og det, det er søren ikke greit. Faktisk er det ordentlig skuffende. Ikke at barna hermer etter forbildene sine, for det er jo ikke akkurat noe nytt. Men det er ordentlig skuffende at forbildene er så dårlige forbilder, og at de glemmer å vise frem hva fotballen egentlig handler om. Faktisk syntes jeg de gjør narr av sporten når de holder på sånn, og de sender signaler om at det er greit å oppføre seg dårlig, for ikke å snakke om usportslig. Jeg forstår at Neymar eller hvilken som helst annen fotballstjerne ikke kommer til å lese dette. Jeg håper derimot at noen der ute, foreldre, andre spillere, søsken og trenere kan gjøre det. Hvorfor er det sånn at når en idrettsstjerne produserer sitt eget klesmerke, at folk kjøper det? Hvorfor er det sånn at når en kjendis reklamerer for et produkt, at folk kjøper det? Og hvorfor er det egentlig sånn at når en bekjent, en venn eller et familiemedlem starter opp for seg selv, får til noe spesielt eller følger drømmen sin at så mange av oss egentlig ikke ønsker å støtte det? Er det fordi vi er så redd for at de skal lykkes, få det til og gjøre det bra? Eller hva er egentlig grunnen? For hvorfor velger vi å støtte noen vi overhode ikke kjenner? Når vi er så forsiktige med å støtte noen vi kjenner, en vi har gått på skole med, naboen eller et familiemedlem? Det handler jo om å støtte drømmer, noen som vil noe og noen som jobber hardt for å få til noe. Enten det er idrettsprestasjoner, å åpne en lokal butikk eller et stort internasjonalt firma. Det er jo ikke sånn at jeg gjør det noe dårligere eller ikke kan få til noe, fordi at du gjør det. Neste gang du ser en bekjent, en venn eller et familiemedlem som skriver eller deler noe om hva de har fått til, noe de ønsker å få til eller noe de har skapt. Gi en like, en kommentar og en klapp på skulderen. Vær raus og hei på dem. Du vet aldri hvem du kommer til å angre på at du ikke støttet og heia på. Og vi vet aldri hvem vi kommer til å ha bruk for. Jeg har tenkt mye den siste tiden på alt man faktisk gjør den første tiden av en relasjon og et forhold, som man heldigvis slutter med etter hvert. Hvert fall med det meste... Faktisk så vindundermenneske at man lyver om at man tar seg en dusj, kun for å kunne gå ordentlig på do..... Ting man aka jeg ikke gjør i starten av et forhold: 1. Man går ikke på do foran hverandre og vil helst ikke at den andre skal merke at man i det hele tatt går på do. Hvor rart er ikke det egentlig? Tror man meg selv inkludert at man ikke lenger er fin og flott fordi man går på do, som alle andre mennesker på hele jorda? Hvert fall for min del, og etter hvert så blir det like naturlig som å vaske hender. Selv holdt jeg hånden foran munnen hver gang jeg tygde... Spesielt når begge parter kanskje hiver i seg litt hurtigmat og raper etterpå. For det kommer, for de fleste. I starten av et forhold vil man alltid ta seg godt ut. Man er vel ofte alltid litt pen, uansett hva man gjør. Det finnes heldigvis noen kule mennesker som faktisk lar være å bry seg om sånt, men jeg, som bryr meg har aldri vært så nybarbert som i starten av forholdet. Jeg smurte meg til og med inn med den ekstradigge fuktighetskremen, kun for å lukte godt. Noen har jo en greie med at de aldri gjør det, fordi de skal være fine og holde på romantikken... De aller fleste vil vel vise seg fra sin beste side, og det gjør vel at man legger godviljen litt ekstra til. Man gjør ting man ellers aldri gjør. Jeg lager mat når jeg må, men det å bake, lage desserter og overraske med den slags skjer typ.... I starten skjedde det for min del nesten hver dag. Nybarbert, nybakte boller, yndig og flott. Det må faktisk nevnes at det er viktig å ikke slutte og imponere hverandre, være romantiske og ha et ønske om å vise seg fra sin beste side. Men de færreste klarer vel to være det vidundermennesket man ofte er i starten av et forhold, resten av livet. Eller, noen søndagstanker burde jeg vel egentlig kalle det. Noen ganger er jeg og C mer venner enn kjærester. Det har slått meg i det siste. Jeg liker det faktisk veldig godt, så lenge vi ikke glemmer at vi også er kjærester. Faktisk tror jeg at det vennskapet vi har er med på å gjøre ting så fint. For han er jo bestevennen min, og egentlig føler jeg meg ordentlig heldig som kan være kjæreste med bestevennen min. Og bestevenn med kjæresten min. Faktisk så tuller jeg ofte med at vi fungerer best som venner, og selv om det er mest tull - Er det faktisk ganske sant også. Det hender jeg får spørsmål om jeg hadde fortsatt å være venn med C om vi hadde gjort det slutt, og hvis ting hadde skjedd på en ryddig måte er det ikke noe annet jeg heller hadde ønsket. For tanken på å miste han, ikke bare som kjæreste, men også som bestevenn er nesten utenkelig. Og jeg er litt der at om det en gang ikke hadde fungert som kjærester, så trenger jo ikke det nødvendigvis å bety at det ikke hadde fungert som venner. Jeg har alltid hørt andre si at forelskelsen går over, og det gjør den. Hvert fall den intense forelskelsen. På et tidspunkt går det over til kjærlighet, og jeg tror det er hvor stor, dyp og sterk den kjærligheten er som avgjør om det funker eller ikke. For ikke å snakke om noen øyeblikk av forelskelse og sommerfugler i magen. Det trengs, hvert fall for min del. Grunnen til at jeg fjaser om akkurat dette er fordi jeg så ofte får spørsmål om mitt eget forhold og om andre sine forhold. Hva skal til for at det skal fungere? Hvordan får du det til å fungere? Hvordan holde i gang gnisten? Jeg har jo ikke peiling! Det føles hvert fall veldig ofte sånn. For jeg vet ikke hva som skal til for at et forhold skal fungere, og jeg prøver, lærer og feiler stadig vekk i mitt eget. Både som venn, støttespiller og kjæreste. Jeg tror hvert fall at det er sjukt viktig å le masse, tulle, ikke ta verken seg selv eller den andre så høytidelig og ikke slutte å vise at hvor glad man er i hverandre. For ikke å snakke om å være gode venner, og ikke bare kjærester. Jeg prøver hvert fall, det jeg kan. Og de reagerte på noe jeg selv ikke hadde tenkt på en gang. Man kunne nemlig, hvis man så ekstremt nøye på bildet se hår i bikinilinjen. Eller rettere sagt bittesmå pigger. Jeg reagerte med å slette bildet, men nå angrer jeg. Det er jo bare hår, og jeg tenkte ikke over det selv en gang. Samtidig så valgte jeg å slette snappen, rett og slett fordi jeg ble flau. Flau for å være naturlig. Hvor synd er ikke det? Det er jo helt sprøtt at noe så naturlig som kroppshår blir oppfattet som så sjokkerende. Er det ikke litt sykt at vi reagerer med sjokk når vi ser en kvinne med hår på kroppen? At vi syntes det er ekkelt? Jeg pleier stort sett å barbere meg, fordi jeg selv har lyst til det. Akkurat denne gangen gjorde jeg det ikke. Men det er faktisk ikke alle som ønsker å barbere seg, og egentlig er det jo helt komisk at vi bruker så mye tid, penger og energi på å fjerne noe som alle har. Kun fordi vi føler at vi må og fordi samfunnet har skapt en ideal kvinne, uten hår på kroppen. Det er bare hår, og det er så naturlig som vi kan få det. Jeg mener ikke at vi skal slutte å barbere oss alle sammen, jeg sier bare at vi må tåle å se noe som er så naturlig - Uten å få helt bakoversveis og syntes at det er ekkelt. For nei, kroppshår er ikke usexy, perverst eller upassende og vi må ikke finne på å bli så gærne at vi gjør alt naturlig unaturlig. Og kan vi ikke bare bli enige om at man kan bestemme hva man vil gå med selv, hvem man vil være sammen med og hvordan man skal frisere eller ikke frisere sitt eget underliv? Jeg håper at dere har det fint og at solen skinner hos dere også! Ja takk til sol, vann og hvithai. Herregud, jeg vet ikke om dere fikk med dere at det er observert hvithai på Mallorca? Eller utenfor, eller hva det var. Jeg ble sikkert tagget av 20 forskjellige folk på Facebook som både syntes det var gøy og morsomt, haha. Det skal sies at jeg ikke er så veldig bekymret altså. Faktisk hadde det vært ganske fett og sett en hvithai! Til tross for ferie så bjuder jeg på med ukens spørsmål og svar som vanlig på søndager: - Hvor er de hvite skoene dine fra? De på bildet øverst De er fra Guess!!!! Han har operert ankelen sin! Jeg har egentlig aldri tenkt på det?? Oi, blir nesten stressa av å tenke på det, hahaha. Dette har mange lurt på, og som blogger er det jo egentlig livsfarlig å svare på sånt! Det er vel ingen hemmelighet at jeg er sterkt uenig i det og at jeg mener at det var en svært uheldig uttalelse. Og nei, det har ingenting med at Stina ikke er en hyggelig jente å gjøre! Vi skal være på Mallorca i 8 dager, før vi skal hjem til Stavernfestivalen!! Vi har aldri vært i nærheten en gang. Jeg har et søskenforhold med Grunde og det er faktisk helt utenkelig at jeg skulle være intim med han på noen som helst måte. Lurer på hvorfor så mange tror det? Jeg tror kanskje noen har misforstått litt her. I høst var det en ekstrem stor pågang og det er ingen hemmelighet at det var ekstremt mye hat og negative kommentarer. Det var alt fra voldtektstrussler til svært stygge kommentarer på mitt utseende, og det taklet jeg rett og slett ikke. Derfor tok pappa over kommentarfeltet mitt. Nå er det han og jeg sammen som godkjenner kommentarer, men det er alltid jeg som svarer. Det eneste unntaket er hvis det er noe veldig spesielt. Faktisk hadde også politiet innsyn i kommentarfeltet mitt en god stund, og det er det mange som ikke vet. Jeg prøver å huske på at det finnes noen som ikke liker Beyonce og da går det liksom litt bedre. Jeg svarer de fleste som er direkte til meg og jeg prøver å gjøre mitt beste! De har laget en egen kolleksjon som heter Loveit. Settet på bildet under er derfra. Og: Jeg som har så lange ben sliter ofte med å finne tights som passer, så det er et stort pluss. Hva skal jeg svare på det? Vi har vel kanskje aldri vært sånn veldig romantiske. Men vi har det veldig gøy sammen og ikke minst fint. Samtidig så tror jeg at det er viktig å huske på at man fortsatt må sette pris på hverandre, selv etter flere år sammen. Du skriver liksom moren til, broren min osv. Det er det som faller seg naturlig for meg. Jeg er jo også veldig opptatt av at det er min blogg og at alle nødvendigvis ikke vil ha navnet sitt her! Jeg går ikke på noen prevensjon og bruker kondom per dags dato. Akkurat nå har jeg det fint. Den siste uken har bydd på mye følelser og kaos, men utover det så er ting veldig fint. I lige måde håper jeg : : Nå skal jeg komme meg ut døra og ut i solsteiken. Det å leke sykepleier, trille rullestol, dra på bagasje x2 gjennom en fullstappet flyplass, tog og ja, mennesker - Det er søren ikke en lek. Nå sitter jeg her og venter på å gå ombord på flyet, så om litt kan jeg senke skuldrene og puste ut. De siste dagene har mildt sagt vært kaotiske og det er sannelig et lite kaos inne i meg også, så jeg gleder meg veldig til å puste ut litt snart. Akkurat nå prøver jeg å finne ut hva det er jeg har glemt igjen hjemme, for jeg merker på meg at det er noe. C og jeg på vei til Mallorca igjen! Nå skal vi ned til leiligheten til familien hans sammen med lillebroren og moren hans, som allerede er der nede. Vi skal være der nede i 8 dager og det blir digg, bra og fint! Hvert fall for meg som ikke humper rundt på krykker, heh. Den siste uken har jeg sett at vi har en haug av bekjente som er der nede, så vi får se om vi treffer på noen! Er det lov å håpe på at vi ikke gjør det? Vi har allerede lagd en liten avtale med en venninne av meg og en C har spilt litt med, så det blir bra! Tror dere at vi har klart å komme oss hit uten å ha x-antall diskusjoner og krangling? Da kan du tro om igjen for å si det sånn. Nå skal jeg snart gå ombord på flyet, ta på meg headsettet mitt og puste med magen. Her hjemme har jeg hendene fulle som sykepleier, som pakkeassistent, medisinerer, hushjelp og ja, med jobb. C og jeg skal ut og reise igjen og denne gangen pakker jeg for to. Faktisk gjør jeg alt for to, ettersom han humper rundt på krykker og så vidt kan stå oppreist. Jeg skal fortelle dere mer om hva, hvor og når snart, men mens jeg står her med hodet oppi kofferten har jeg lyst til å komme med et tips! Eller, noe jeg pleier å gjøre hver sommer. Det er noe annet jeg pleier å gjøre, og det er å ta gamle skjerf, sjal og tøystykker og bruke de som strikker og hodebånd, sånn som dette: Det er veldig enkelt, fint og praktisk! Faktisk funker det fint både hvis du har glemt hårstrikk, skal vaske kåken, på stranda eller på fest. Jeg tror det er dette ekspertene kaller det lille-ekstra... Mitt tørkle er fra Fretex og kostet 10 kroner, så hey - Det er billig også. Jeg har pakket ned tre varianter av sjal og tørkler i kofferten, og nå må jeg pakke ned alt annet jeg vi mangler også. Jeg skulle nettopp til å poste et bilde av antrekket mitt på Instagram, men så møtte jeg det trøtte og slitne trynet mitt i speilet. Jeg er så forbanna sliten, sur og grinete - Og jeg orker ikke en gang å lyve om noe annet. Jeg har mensen, jeg har vondt i hodet, jeg er sur på alle som poster bilder av at de er perfekte, jeg har altfor mye å gjøre og jeg føler meg helt ubrukelig og håpløs. Jeg har ikke orket å barbere bena på altfor mange dager. Og faktisk bruker jeg de samme sokkene i dag som i går. Jeg føler meg rett og slett helt tom, lei meg og sur. Eller ja, ubrukelig er nok det rette ordet. Og vet dere hva som irriterer meg? At det føles ut som at jeg er den eneste i verden som har det sånn. Og vet du hvorfor det? Jo, fordi vi alltid smiler og forteller hvor fett alt er. Fordi vi alltid er perfekte og digge, og fordi vi aldri er ærlige om hvordan ting egentlig er. Kan vi ikke vær så snill og bli litt flinkere til det? Akkurat nå så føler jeg meg nemlig verken digg eller perfekt, og ting er svært lite fett. Hvis du motformodning skulle ha det som meg idag eller om en uke - Husk at du bare er menneskelig, og at alle andre også er det. Selv om det ikke føles sånn. Jeg håper vi alle kan være enige om at det er greit å føle seg litt ubrukelig og håpløs noen ganger. Jeg leser stadig på nettet om mennesker som fortsatt har et problem med at noen er skeive. Jeg leser på nettet at skeive blir slått ned på åpen gate. Jeg leser på nettet at noen irriterer seg over at vi feirer skeiv kjærlighet, når vi ikke feirer de heterofile, men la meg minne deg på en ting: Pride er så mye mer og Pride er også for de heterofile som vil delta. Pride handler om mangfold, det handler om at man skal få være akkurat den man er og at man skal stå sammen. Og hvor fint er ikke det? I går snakket jeg med en 11 åring. Jeg og denne 11 åringen snakket om dette med kjærlighet, forelskelse og legning. Midt under samtalen avbrøt han meg og sa at han måtte si meg noe og han fortalte at han hadde kommet ut av skapet. Jeg så på han og ventet på at han skulle si mer. Han fortalte meg at han hadde funnet ut at han likte jenter. Jeg lo og lurte på hvorfor det var så viktig for han å fortelle meg det, og jeg må innrømme at jeg var ganske forvirret. Vet du hva han svarte? Han svarte at de homofile kommer ut av skapet, og at han da ville komme ut av skapet han også. Han sa at han likte jenter og at han håpte at det var greit for meg siden det var det som passet best for han. Jeg måtte le, og i utgangspunktet kan vi le av at han i det hele tatt trodde at han måtte komme ut av skapet fordi han er heterofil - Men det minte meg egentlig på noe som er veldig viktig. For han har helt rett. Han har rett i at alle mennesker burde være like og ha de samme reglene. Han har rett i at legning ikke er noe vi i 2018 ikke burde behøve å ha så stort fokus på, hvis ikke man ønsker det selv. Han har helt rett i at vi ikke burde behøve å reklamere for legningen vår hvis ikke vi selv vil det. Han har rett i at det må være greit samme hvilket kjønn man liker. Og han minte meg på hvor viktig det er å huske på at vi alle er like og at uansett hvem vi er eller hva vi liker - Så er det greit. En dag håper jeg at ingen trenger å komme ut av skapet, hvis man ikke vil det selv. En dag håper jeg at vi har kommet så langt at det er helt greit å elske hvem man vil. En dag håper jeg at bare kjærlighet kan være kjærlighet, og at alle følger de samme reglene. I mellomtiden vil jeg gjerne også komme ut av skapet, for det har jeg aldri gjort. Og jeg er heterofil, jeg håper at det er greit for deg - Akkurat som jeg håper det er greit om jeg hadde vært lesbisk. Han humper rundt på krykker i disse dager, så jeg er jo både slave, tjener og hjelpepleier svært ufrivillig. Etter at ting som melk, grønnsåpe og mais var notert begynte han å bla seg gjennom notatene på mobilen min. La oss si det sånn: Jeg er av typen som noterer det aller meste. Alt fra jobb, til ting jeg sa som var morsomt og ting jeg absolutt må huske på. Så, det er relativt underholdende til tross for at jeg ikke har peiling på hvor mye rart som står der. For han lo av et par notater. Som for eksempel et dikt jeg spontant hadde skrevet ned og en motivasjonsmelding til meg selv. For ikke å snakke om den første bursdagsmeldingen jeg skrev til han den jeg planla i fem dager før jeg sendte. Men brått så ble han stille. Da er jeg kanskje litt feilinformert? Og hvem ble blek da? For jeg visste ikke om det kunne hende, eller om det ikke kunne hende at jeg hadde en liste over den slags. Jeg hadde heller ikke peiling på hvilken liste han egentlig snakket om og hvor mange navn det sto der. Jeg begynte derfor å planlegge en eller annen god forklaring på hvorfor jeg hadde en liste over visse stjernegutter. Jeg ba om å få se på lista etter å ha forsøkt å fomle frem noe klokt og etter å hatt en del pinlige minutter. Lista som viste seg å inneholde navn på nesten alle hans kompiser... Og det var da jeg kom på det. Det var bare så utrolig fint at det kom etter at jeg hadde prøvd å forklare at det er helt normalt å både ha lister på hvem man har ligget med, klint med og hvem man vil prøve seg på - Spesielt når det kun var navn han kjente. For ikke å snakke om at jeg hadde solgt inn at jeg er en sånn en... En sånn som har sånne lister... Når jeg egentlig bare hadde vært grei og arrangert bursdag. La oss si det sånn... La ikke dyrene og barna deres sitte i bilen alene i den varmen som er nå. Jeg blåser i om dere bare skal fikse noe kjapt, løpe inn på butikken eller at ting ikke skal ta så lang tid. Faktisk koster det liv, og det har vi ikke råd til. I dag var jeg vitne til en hund som ble glemt i bilen i over 30 minutter mens eieren var og handlet. La oss ta ansvar og la oss slippe noen stygge hendelser fordi vi enten er late, glemske eller fordi vi egentlig skulle kjappe oss. Vi må passe på de som ikke kan passe på seg selv - Det er faktisk vårt ansvar. Så vær så snill: Våkn opp og bruk hodet. Og, jeg følte at det var passende å komme med en liten innrømmelse. Og nei, det er ikke at jeg har kjøpt de litt for dyre sofaputene som jeg lovte C å ikke gjøre. Det er faktisk noe helt annet... Eller, jeg liker hvert fall å tro det. Det hender også at folk også sier det. Jeg er verken redd for å stå opp for meg selv, å si hva jeg mener eller utfordre meg selv. Men, det er en ting jeg ikke er spesielt glad i, og det er å være alene hjemme. Jeg elsker å være alene hjemme en kveld, surre rundt og gjøre mitt, men det holder liksom. Når jeg har hatt en kveld for meg selv, så er jeg liksom ferdig med alenetid og med å gjøre ting som jeg pleier å gjøre når jeg er alene. C er ikke hjemme i kveld, og det betyr at jeg er alene hjemme. Ettersom jeg ikke er så glad i å være alene hjemme sendte jeg derfor melding til en viss person og spurte om hun ikke ville komme på overnattingsbesøk... Og hvem tror du at det er? Og tror du ikke at hun kjenner meg såpass at hun visste at det ikke var spist noe middag i denne leiligheten? Dama hadde sannelig med seg pasta carbonara til den tøffe datteren sin. Og ja mamma, jeg skal bli voksen snart. Det har vært litt frem og tilbake rundt skaden, og i dag opererte han. Selv om han trener så ofte at det føles som at det er hele fjorten ganger om dagen. Etter operasjonen i dag fikk han beskjeden som lyder som musikk i hans ører, og som gir meg en lettere følelse av panikk i brystet... Vet dere hva det betyr? Det betyr at jeg de neste ukene inntar rollen som sykepleier, taxisjåfør, vaskehjelp, kokk, lege, psykolog, hushjelp og slave. C mener å ha hørt at legen sa at han skulle holde seg unna husarbeid i 16 uker, men jeg er rimelig sikker på at det var mens han fortsatt var i narkose. Det MÅ det ha vært. Moren hadde med seg tre barn som aller helst ville gjøre alt annet enn å være med og handle, og frustrasjonen til moren gikk utover gutten bak kassa. Han som gjorde så godt han bare kunne. I år er det den første sommeren siden jeg var 13 år at jeg ikke har en butikkjobb, og jeg skriver fordi jeg selv har opplevd å bli skjelt ut mange ganger. Jeg har fått kjeft for å være for treg, for hyggelig, for at varer ikke har kommet, for at noen sine barn har sølt, for at noen akkurat har skilt seg, for at det regner ute, for at noen ikke passer buksen de prøver og for at jeg i det hele tatt har valgt å jobbe i butikk. Jeg kan godt lytte til at du mener at det er sånn det er å jobbe i butikk, men da håper jeg du vil lytte til meg og høre på at det faktisk ikke er gutten bak kassa, min eller noen andre butikkansatte sin skyld at du har en dårlig dag, at skattepengene enda ikke har kommet eller at barna dine helst ikke ville være med på butikken! De aller fleste av oss som jobber i butikk syntes faktisk at det er ganske ålreit og de aller fleste av oss prøver å gjøre vårt beste. Vi forsøker å hilse pent på alle, hjelpe den eldre damen med posene og ønske deg en fin dag. Det hadde derfor vært hyggelig om du kunne smilt tilbake, vært litt hyggelig og sett oss - Ikke minst. Selv om barna dine gråter for at de ikke får is eller en ny kjole. Ikke kjeft på oss for at prøverommet er fullt, vi jobber antakeligvis på spreng, så ta heller med deg plaggene dine ut og heng de på plass. Ikke svar frekt når vi spør om du behøver en pose, vi kan ikke vite at du ikke trenger det. Ikke kjeft på oss for at du har en dårlig dag, det er faktisk ikke vår skyld. Hvis du kjenner deg igjen i dette: Husk at den butikken du handler i er noen sin arbeidsplass, på lik linje som din. Prøv å tenke på hvordan du hadde ønsket å blitt behandlet eller hvordan du ville behandlet sønnen eller datteren din bak kassa, i prøverommet eller på lageret. Legg vekk telefonen din, hils på de bak kassa og vis respekt for at vi gjør den jobben vi gjør. Vi gjør så godt vi kan - Akkurat som deg. Det gjør meg så godt. I dag etter at jeg hadde trent og gjort unna noen ærender tok jeg rett og slett med meg macen ned på brygga for å jobbe. Om det er verdens deiligste arbeidsplass? Ja, det tror jeg faktisk. Det å sitte der nede, høre bølgene bruse, kjenne at solen varmer og jobbe, det slår faktisk aldri feil. C og Marius hang også der nede en stund før de dro avgårde på en ny trening. Faktisk har jeg fått meg en venn der nede. Hun er 85 år gammel og hver eneste gang solen skinner så er hun å finne der nede på brygga. Så da sitter hun på benken sin og jeg på pleddet mitt. Vi skravler litt av og til, hunden hennes vimser rundt og så bare henger vi. Jeg håper at jeg er så sprek når jeg er 85 år! Hver eneste gang jeg treffer hun så minner hun meg på hvor viktig det er å huske og nyte livet, leve det til det fulle og akseptere hvem jeg er. Hun minner meg på at jeg skal nyte det å være frisk, det å kunne løpe så fort jeg vil og det å kunne reise verden rundt. Og så minner hun meg på at ting ikke er så nøye og at det viktigste er å trives i eget selskap. Jeg tror alle burde blitt mint på det av og til. Det som er litt rart er at jeg faktisk ikke vet hva hun heter, selv om jeg kjenner hun ganske så godt nå. Det har jeg gjort idag, og det føles bra. Nå skal jeg jobbe litt før jeg skal spise en litt sen middag med C. I går hadde jeg ansvaret for middagen og da bestilte vi mat, i dag har han ansvaret og da serveres det kylling og brokkoli... Det er sunt da hvert fall. Eller, noe jeg har irritert meg over lenge, nemlig sommerens største i-landsproblem. Jeg vil helst grille hver eneste dag, hele sommeren. Og, jeg er ekspert på ventepølser. Hvorfor er det sånn at man kjøper en pakke med pølser og at man må kjøpe to med lomper for å ha nok? Kan det ikke bare opprettes en eller annen standar? Jada, jeg skjønner at det sikkert er en genial måte å få oss til å kjøpe litt mer på, men seriøst! Det blir jo liksom litt som å kjøpe en sixpack med øl, med bare fire øl. Eller en sykkel med bare et hjul. Det funker liksom bare ikke. Kan ikke pølseprodusentene og lompeprodusentene ta en liten telefonsamtale med hverandre og bli enige om en standar som gjør at vi har like mange pølser og like mange lomper i hver pakke? Det er søren meg på tide!